Sumo – for de aller største

Sumobryting er kanskje den mest japanske av alle kampsporter. Denne idretten har en spesiell betydning for de fleste japanere, og har et meningsinnhold som går langt utover det rent sportslige. Mens denne kampformen noen ganger oppleves som lattervekkende av utenforstående, er den nærmest hellig for kjennere som har vokst opp med den eksplosive brytingen og de omstendelige ritualene.

I sumobryting møtes to gigantiske brytere, kalt rikishi, i en ring på 4,5 meter i diameter. Voldsom kraftutfoldelse følges av en snarlig avgjørelse når en av bryterne kommer utenfor ringen eller lander i bakken. Som regel tar hver kamp bare noen få sekunder. Det innebærer at dette er kanskje den eneste kampsporten der utøvernes utholdenhet spiller svært liten rolle.

Den høyeste rang man kan oppnå innenfor sumobryting er stormester, eller yokozuna som det heter på japansk. Dette er en ekstremt sjelden tittel, som i dag bare innehas av to aktive bryter, de to mongolene Asashoryu og Hakuho. Det er ikke mulig å tape tittelen stormester innenfor sumosporten, men en stormester som lider for mange nederlag vil for å ivareta sin egen ære føle seg forpliktet til å legge opp og forlate sporten.

Mange innbiller seg at sumobrytere bare er tykke og i liten grad atletiske eller veltrente mennesker. Ingenting kunne vært mer misvisende. BryteAsashoryu_fight_Jan08rne er ekstremt veltrente atleter, som oftest i 20-årene, men spiser samtidig enorme mengder mat for å opprettholde vekten. Etter å ha spist sine massive måltider går de rett til sengs for å bevare energi. Sengene ligger i særskilte, tradisjonelle bygg kalt beya, og her lever bryterne nesten hele sitt karriereliv. Det er ekstremt strenge regler i beyaen, særlig for de lavest rangerte og ferskeste bryterne.

Visste du at sumobryting stammer fra det japanske hoff på 700-tallet? Mye av japanernes ærbødighet overfor sporten og utøverne skyldes denne stolte historien.