Karate – mønster og kamp

Karate er en stridsart som ble utviklet på øya Okinawa lengst sør i Japan, nær Korea og Kina. Det finnes flere utgaver eller versjoner av karate, men alle legger vekt på spark, slag og blokkering som de sentrale elementene. Dette er med andre ord en mer aggressiv og farlig kampform enn for eksempel judo. Av denne årsak er karate som sport én av mange kampsporter der det ikke er mulig å fullt ut simulere en ekte kamp, men i stedet må ha strenge regler og tilpasset beskyttelse. Karate er bare for balanserte personer som ikke vil bruke det de har lært til å gjøre skade på andre, selvfølgelig med mindre det dreier seg om nødverge.

Fordi karate er såpass farlig, er mye av treningen i karate sentrert rundt det som heter kata, eller mønster. En kata kombinerer ulike bevegelser, slag, spark og blokkeringer som man følger i en bestemt rekkefølge som om man var i en ekte kampsituasjon, men uten å ha noen motstander eller sparringKarate_2011_EM_und_Karate_Team_046spartner. I de mest krevende kata kan det inngå mer enn 50 ulike teknikker. For å mestre en kata må en kunne teknikkene veldig godt, og samtidig avlevere slag, spark og blokkeringer med voldsom kraft og hurtighet. Timing er helt avgjørende for å bedømme en kata. Under kataen benyttes også et kamprop for å poengtere ekstra kraftfulle støt.

Selv om kata er viktig, finnes det også en kampdel, kumite, i karate. Historisk var selvfølgelig dette en svært risikabel sport å delta i, med uhorvelig mange og tildels alvorlige skader. På grunn av dette har kumite utviklet seg bort fra full kontakt og utkjempes nå med noe som heter skintouch eller berøring. Man må beherske teknikken så godt at en stopper slaget nøyaktig i det en berører motstanderen. Dette er vanskelig, og nye utøvere må gå noen runder med avtalte slag og spark før de kan slippes løs i full kumite.