Forskjellen mellom kobudo og shinbudo

Vi har tidligere skrevet om at Budo ikke ble utviklet som en idrett eller en rekreasjonsmåte. Den ble utviklet som en metode til bruk i selvutvikling. I dag bærer Budo mest preg av nåtiden, og de aller fleste Budo-sportene har elementer fra det 20. århundret. For å gjøre skillet enklere mellom moderne og eldre Budo brukes det to inndelinger. Det er uttrykkene Shinbudo og Kobudo. I denne artikkelen skal vi gå nærmere inn på hva som er forskjellene mellom disse.

Budo JudoKobudo fokuserte mer på gruppen

Budo KobudoKobudo er et japansk begrep som er sammensatt av ideogrammene ko, bu, og do. Ko kan oversettes med gammel, mens bu betyr militær eller kriger. Do oversettes med vei. Kobudo dukket opp først på 1600-tallet, og har sin opprinnelse i Tokugawa-perioden mellom 1603 og 1868. Metodikken er unik for perioden, og skiller seg fra øvrige budosystemer både i denne perioden, samt også før og etter Tokugawa-perioden. Kobudo er dypt forankret i den japanske føydale kulturen. Dette som et metodisk system bundet til gruppens fortsatte eksistens. Det er med andre ord ikke fokus på individet.  Kobudo består av forskjellige veier innenfor dette budosystemet som må følges av utøverne. Fellesnevneren i Kobudo er disiplin, moral og estetiske problemstillinger som tar preferanse over kamprealismen. Videre inneholder ikke Kobudo elementer av underholdning eller sport, les konkurranser, og heller ikke rommer den religisøse eller seremonielle formål. Kobudo består av disse tre elementene i nevnte rekkefølge; morallære, disiplin og estetisk form.

I shinbudo blir det mer fokus på individet

Shinbudo er en fellesbetegnelse som omfatter moderne japanske disipliner opprettet etter sammenbruddet av det japanske føydalsystemet i 1868. Begrepet består av ideogrammene shin, bu og do. Shin betyr ny, mens de to andre oversettes med henholdsvis kriger og vei. Historien om de moderne japanske disiplinene begynte altså etter at føydalsystemet ble fjernet. Det hadde vært ledet av den ledende samurai-familen Tokugawa. Da begynte Japan for alvor sin modernisering av samfunnet og tradisjonelle institusjoner ble utfordret. Lederne av den nye Meiji-regjeringen handlet med revolusjonerende kraft med tanke på å fornye både den nasjonale og kulturelle situasjonen. Den klassiske bujutsu ble erstattet med den nye nasjonale formen for utdannelse av medlemmer av de væpnede styrker. Det vil si med vestlige militære metoder og teknologi. Budo MejiDisse nye tiltakene ga Japan en kampkapasitet som passet bedre til Japans utenrikspolitikk. Ultranasjonalister og militarister både i og utenfor regjeringen arbeidet intenst med å forvrenge formålet for den tidligere bujutsu og Kobudo. Den nye veien eller Shinbudo ble den metoden som skulle følges av alle utøverne. Bujutsu er en samlebetegnelse for japanske krigssystemer. Ordet består av tegnene bu og jutsu som betyr henholdsvis kriger og teknikk.

De moderne japanske kampdisiplinene tilgodeser individet samt har fokus på den enkeltes ønske om å forbedre sin fysiske og mentale sunnhet, snarer enn gruppens bekymring for selvbeskyttelse. Det medfører at de moderne disiplinene er forbundet mer i forhold til teknikken enn i ånden til Kobudo fra Tokugawa-perioden. Moderne japansk budo består av forskjellige systemer som anvendes til spirituel/åndelig og fysisk trening samt selvforsvar og sport. Idretter som aikido, laido, judo, karate, naginatado, og kendo basert på shinbudo, er dannet i japans moderne tidsperiode.