Boksing

Boksing er kanskje den mest kjente og prestisjetunge av alle kampsporter, i hvert fall i den vestlige verden, i Latin-Amerika og Afrika. Pengepremiene involvert i boksing overgår også inntjeningen i alle andre idretter. Her slåss to motstandere kun ikledd støvler, shorts, og hansker, og som de fleste vet er det bare lov å bruke hendene. Det er ikke lov å sparke eller skalle, og det er heller ikke lov å bryte eller holde selv om en i noen tilfeller ser spesielt slitne boksere gjøre dette. Likeledes er det heller ikke lov å slå under beltestedet eller mot ørene og baksiden av hodet.

Boksing er en av de eldste idrettene vi kjenner til, kjent allerede fra 10 000 år gamle hulemalerier. Vi vet at egyptiske soldater fikk boksetrening i oldtiden, og at sporten spredte seg derfra til Hellas og dermed ble del av de antikke olympiske leker. På den tiden ble det brukt reimer av oksehud heller enn ordentlig hansker. Sporten ble videreført i oldtidens første supermakt i Europa, Romerriket, og ble viktig blant annet for gladiatorene i Roma.

Boksing forsvant nærmest i middelalderen, men dukket etter hvert opp igjen i England. Her kom boksesporten nok en gang under kongelig oppsyn og det ble utarbeidet et ordentlig regelverk i løpet av 1700-tallet. Den mest avgjørende revisjonen av disse reglene kom ved markien av Queensberry. DBoxing080905_photoshope reglene han utarbeidet i 1867 gjelder fortsatt, med mindre modifikasjoner, den dag i dag. Det er altså verdt å merke seg at boksereglene ble definert av en britisk adelsmann, og at sporten tradisjonelt gjerne ble omtalt som “the noble art of self defense”. Selv om boksing kan virke brutalt, har det altså alltid vært slik at det var forbundet med fair play og en sporty innstilling. Dette markeres blant annet ved at bokserne støter hanskene mot hverandre før kampstart i en slags rituell hilsen.

Tae Kwon Do

Tae KwTaekwondo1on Do er den mest kjente av de koreanske kampkunstene. Order består av tre deler: tae, som betyr fot eller spark, kwon som betyr hånd eller slag, og do som betyr vei eller måte (som også i budo, judo og aikido). Dette er en eldgammel kampform med røtter tusenvis av år tilbake. Det finnes to internasjonale forbund for tae kwon do, hvorav WTF eller World Taekwondo Federation er den mest anerkjente og den som står for blant annet OL-opplegget for tae kwon do. Tae Kwon Do er en verdensomspennende kampform som har blitt en av verdens største idretter de siste tiårene. Grenen kom med som uoffisiell OL-gren da det var OL i Sør-Korea i 1988, og ble offisiell OL-sport i 2000.

Det var den koreanske kongen Chin Heung som for mer enn 1 000 år siden dannet en gruppe elitekrigere trent i ekstrem disiplin og satt på de mest uhyggelige fysiske og psykiske prøver. Deres lærer og veileder, buddhistmunken Won Kang, fastsatte allerede da de grunnleggende prinsippene for tae kwon do: lojalitet, lydighet, tillit, mot og rettferdighet. Spesielt viktig var det å aldri trekke seg tilbake i kamp for kongen og fedrelandet.

Tae Kwon Do legger hovedsakelig vekt på spark, og kan minne litt om kickboksing. Poeng for slag får du helst dersom det er snakk om et defensivt slag, altså forsvar. I en vanlig kamp er det 3 runder, hver på 2 minutter. Det er også 30 sekunder pause mellom rundene. Den korte kamptiden reflekterer både at tae kwon do raskt tærer på utholdenheten og at det først og fremst er ment å være en eksplosiv og realistisk kampform. Det er tross alt sjelden at en reell slåsskamp varer i mer enn 6 minutter. Antall poeng som gis ved tellende spark avhenger av hvilken del av kroppen som rammes og om det er snakk om et vanlig spark eller snurrspark.

Jiu Jitsu – samuraienes kampform

Jiu Jitsu bygger på trender innenfor kamptrening blant samuraier i 1600-tallets Japan. Det ble lagt vekt på ubevæpnet trening, men med utgangspunkt i at motstanderen kunne være bevæpnet. Jiu betyr myk eller smidig, mens jitsu kan oversettes som teknikk eller kunst. Som i judo og aikido dreier det seg mye om å bruke angriperens kraft, bevegelser og ubalanse mot ham. Denne kampformen krever derfor både tålmodighet, balanse, timing og konsentrasjon. Det handler GABRIEL_VELLA_vs_ROMINHO_51om å vente på motstanderens feil og utnytte dem maksimalt. En moderne definisjon av jiu jitsu er at det er metode som går ut på å beskytte seg i nærkamp, møte en bevæpnet fiende, uten selv å bruke våpen. Noen mener imidlertid at det ikke nødvendigvis er en forutsetning å være ubevæpnet, og at små våpen kan være del av et fullstendig jiu jitsu forsvar.

En slik utlegning passer imidlertid dårlig med kampformens tidligste røtter, da den tok utgangspunkt i den nye samfunnsformen i Japan i det 17. århundre. På denne tiden hadde utlendinger blitt stengt ute fra Japan, og alt ble satt inn på å bevare freden i landet. Våpen ble nærmest til pynt i en periode på 200 år. Likevel forekom det selvfølgelig konflikter og kriminalitet, så for å forsvare seg lærte samuraiene som samfunnets støtter og folkets beskyttere jiu jitsu. En periode var det stor vekt på slag, tildels av svært farlig karakter, som kunne ødelegge øyne eller treffe hals og nakke med dødelig utfall. Over tid falt imidlertid disse teknikkene bort, og det ble større vekt på å låse, kvele, eller kaste motstanderen. Med disse teknikkene kunne en spare egen energi og heller benytte seg av motstanderens egen kraftutfoldelse.

En avlegger av jiu jitsu som har blitt veldig populær de siste årene er brasiliansk jiu jitsu, eller BJJ som det gjerne kalles. Her fokuseres det mye på forskjellige teknikker tilpasset liggende kamp, som har vist seg godt egnet også til blandet kampsport (MMA).

Sumo – for de aller største

Sumobryting er kanskje den mest japanske av alle kampsporter. Denne idretten har en spesiell betydning for de fleste japanere, og har et meningsinnhold som går langt utover det rent sportslige. Mens denne kampformen noen ganger oppleves som lattervekkende av utenforstående, er den nærmest hellig for kjennere som har vokst opp med den eksplosive brytingen og de omstendelige ritualene.

I sumobryting møtes to gigantiske brytere, kalt rikishi, i en ring på 4,5 meter i diameter. Voldsom kraftutfoldelse følges av en snarlig avgjørelse når en av bryterne kommer utenfor ringen eller lander i bakken. Som regel tar hver kamp bare noen få sekunder. Det innebærer at dette er kanskje den eneste kampsporten der utøvernes utholdenhet spiller svært liten rolle.

Den høyeste rang man kan oppnå innenfor sumobryting er stormester, eller yokozuna som det heter på japansk. Dette er en ekstremt sjelden tittel, som i dag bare innehas av to aktive bryter, de to mongolene Asashoryu og Hakuho. Det er ikke mulig å tape tittelen stormester innenfor sumosporten, men en stormester som lider for mange nederlag vil for å ivareta sin egen ære føle seg forpliktet til å legge opp og forlate sporten.

Mange innbiller seg at sumobrytere bare er tykke og i liten grad atletiske eller veltrente mennesker. Ingenting kunne vært mer misvisende. BryteAsashoryu_fight_Jan08rne er ekstremt veltrente atleter, som oftest i 20-årene, men spiser samtidig enorme mengder mat for å opprettholde vekten. Etter å ha spist sine massive måltider går de rett til sengs for å bevare energi. Sengene ligger i særskilte, tradisjonelle bygg kalt beya, og her lever bryterne nesten hele sitt karriereliv. Det er ekstremt strenge regler i beyaen, særlig for de lavest rangerte og ferskeste bryterne.

Visste du at sumobryting stammer fra det japanske hoff på 700-tallet? Mye av japanernes ærbødighet overfor sporten og utøverne skyldes denne stolte historien.

Aikido – ro og balanse

Den tredje av de store japanske kampsportene, aikido, er også den nyeste. Den ble utviklet rundt midten av forrige århundre av Morihei Ueshiba. Aikido bygger på et religiøst og filosofisk grunnlag som tas på alvor av de fleste som praktiserer denne kampsporten. Det er ikke en sport som handler om å bli en badass og vise seg frem.

ShihonageAikido dreier seg om kasting og avlåsing, særlig handler det mye om å kaste motstanderen. Det høres kanskje veldig vanskelig og tungt ut å kaste noen, særlig hvis man ikke selv er en stor og tung mann, men i aikido handler det om å benytte seg av motstanderens kraft like mye som ens egen. Man utnytter motstanderens aggressivitet og ubalanse, tar kontroll over den kraften han har med seg, og skifter retning på den mest mulig uten innsats av egne krefter. På grunn av dette fremstår aikido ofte også som en svært elegant måte for å forsvare seg selv mot større angripere, og har blant annet blitt populært blant kvinner. Selv om ikke aikido vektlegger slag og spark, forberedes utøverne på at angripere kan benytte seg av slike metoder.

For å kunne utøve aikido må du være i både fysisk og mental balanse. Du må ha stor ro og vite hvordan du best slapper av og puster godt, selv i en utfordrende eller endatil farlig situasjon. På det religiøse planet snakkes det om en forening eller syntese mellom jeg-et og en universell kraft kalt ki.

Aikido handler om å forsvare seg selv samtidig som man også veileder motstanderen, fører kraften over i en annen retning og samtidig på et mentalt plan søker å overbevise angriperen om å tenke seg om. Dette gjør man delvis ved å uskadeliggjøre motstanderen uten å skade vedkommende, i den grad det er mulig. Aikido er en freden og samholdets vei.

Karate – mønster og kamp

Karate er en stridsart som ble utviklet på øya Okinawa lengst sør i Japan, nær Korea og Kina. Det finnes flere utgaver eller versjoner av karate, men alle legger vekt på spark, slag og blokkering som de sentrale elementene. Dette er med andre ord en mer aggressiv og farlig kampform enn for eksempel judo. Av denne årsak er karate som sport én av mange kampsporter der det ikke er mulig å fullt ut simulere en ekte kamp, men i stedet må ha strenge regler og tilpasset beskyttelse. Karate er bare for balanserte personer som ikke vil bruke det de har lært til å gjøre skade på andre, selvfølgelig med mindre det dreier seg om nødverge.

Fordi karate er såpass farlig, er mye av treningen i karate sentrert rundt det som heter kata, eller mønster. En kata kombinerer ulike bevegelser, slag, spark og blokkeringer som man følger i en bestemt rekkefølge som om man var i en ekte kampsituasjon, men uten å ha noen motstander eller sparringKarate_2011_EM_und_Karate_Team_046spartner. I de mest krevende kata kan det inngå mer enn 50 ulike teknikker. For å mestre en kata må en kunne teknikkene veldig godt, og samtidig avlevere slag, spark og blokkeringer med voldsom kraft og hurtighet. Timing er helt avgjørende for å bedømme en kata. Under kataen benyttes også et kamprop for å poengtere ekstra kraftfulle støt.

Selv om kata er viktig, finnes det også en kampdel, kumite, i karate. Historisk var selvfølgelig dette en svært risikabel sport å delta i, med uhorvelig mange og tildels alvorlige skader. På grunn av dette har kumite utviklet seg bort fra full kontakt og utkjempes nå med noe som heter skintouch eller berøring. Man må beherske teknikken så godt at en stopper slaget nøyaktig i det en berører motstanderen. Dette er vanskelig, og nye utøvere må gå noen runder med avtalte slag og spark før de kan slippes løs i full kumite.

Judo – en sport for alle

Judo er en av de mest berømte kampsportene, med opprinnelse på 1800-tallet. Ordet er sammensatt av “ju”, som betyr myk eller bøyelig, og “do”, som betyr vei eller måte. Det dreier seg altså om en sport der det å være myk og katteaktig er like viktig som å være stor og sterk. Derfor kan det være en sport for alle, uansett fysisk utgangspunkt.

Judo_throwI judo benytter man seg av ulike tekniker for å kaste eller kontrollere motstanderen, og målet er til slutt å få motstanderen ned på bakken og låst fast eller uskadeliggjort. Judo er derfor godt egnet til selvforsvar som ikke eskalerer til slag og spark.

Judo har vært en olympisk gren siden OL i Tokyo, Japan, i 1964, og er organisert gjennom IJF, som står for International Judo Federation. I dag har også kvinner lov til å delta i judo, selv om dette i sin tid var svært kontroversielt.

Det var japaneren Jigoro Kano som utviklet judo ved et akademi han grunnla i 1882. Han tok utgangspunkt i gammel krigskunst, men erkjente at den økende vestlige og høyteknologiske innflytelsen på krigføring og på Japan i en viss grad hadde gjort dens prinsipper foreldet. Derfor så han det som ønskelig å utarbeide en ny kampform som skulle trekke på det gamle, men likevel være nyskapende. Det var et slags industrielt prinsipp om effektivisering bak Kanos utvalg av metoder, fordi han ønsket seg de maksimalt effektive teknikkene som krevde minimal innsats. Dette var en helt ny måte å tenke kampsport på.

Snart vokste judo, og ble svært populært ikke bare i Japan, men også i mange europeiske land og i USA. I dag er judo en av verdens største kampsporter med mer enn 20 millioner utøvere. De fremste utøverne følges av en hærskare supportere, og judo har også blitt profilert gjennom inntredenen til mange judoka i såkalt blandet kampsport (MMA).