Budo

budoDet østasiatiske landet Japan er der hvor Budo først så dagens lys. Budo er egentlig mer et begrep som dekker alle de ulike japanske kampsportene, som de ni store Karate, Judo, Iaido, Kendo, Jodo, Shorinji kempo, Jukendo, Sumo, Naginatado og Aikido. Man finner også undergrener av Budo, som jujutsu, kyudo, ninjutsu og kenjutsu. Grovt oversatt betyr Budo “Kampsportens måte”, og man fant først dette ordet i kinesiske skrifter.

Man kan si at Budo først ble opprettet da de som bedrev kampsporter ønsket å legge til fokus på forståelse av sitt eget sinn, så vel som dyrking av strid. Striden var selvfølgelig også viktig, men man ønsket et skifte, et skifte mot en dypere forståelse av menneskesinnet, egoet, menneskets eksistens, naturen, hvor den endelige målet er å oppnå indre selvrealisering.

Menneskene som var med på å utvikle de klassiske Budo-disiplinene, var mennesker som arbeidet hardt med å lage en forbindelse mellom de kreative aktivitetene og idealismen fra fortiden. De hentet mye inspirasjon fra Føydaltiden, en samfunnsorden som ble kreert på 1600-tallet. I Japan het denne tiden Shogun. En shogun var en enehersker i Japan fra 1192 til 1868, da Meiji-æraen startet. Føydaltiden kan beskrives å være en æra hvor hierarkiet hersket, og det var ro og ordnede forhold.

Budo ble utviklet, ikke som en rekreasjonsmåte eller en idrett, men som en metode man kunne bruke til selvutvikling. Dagens Budo bærer for det meste preg av nåtiden, og de fleste Budo-sporter har elementer fra det 20. århundre. For å gjøre det lettere å skille mellom “moderne” Budo og “gammeldags” Budo, har man to inndelinger; Kobudo (klassisk) og Shinbudo (moderne).