Boksing

Boksing er kanskje den mest kjente og prestisjetunge av alle kampsporter, i hvert fall i den vestlige verden, i Latin-Amerika og Afrika. Pengepremiene involvert i boksing overgår også inntjeningen i alle andre idretter. Her slåss to motstandere kun ikledd støvler, shorts, og hansker, og som de fleste vet er det bare lov å bruke hendene. Det er ikke lov å sparke eller skalle, og det er heller ikke lov å bryte eller holde selv om en i noen tilfeller ser spesielt slitne boksere gjøre dette. Likeledes er det heller ikke lov å slå under beltestedet eller mot ørene og baksiden av hodet.

Boksing er en av de eldste idrettene vi kjenner til, kjent allerede fra 10 000 år gamle hulemalerier. Vi vet at egyptiske soldater fikk boksetrening i oldtiden, og at sporten spredte seg derfra til Hellas og dermed ble del av de antikke olympiske leker. På den tiden ble det brukt reimer av oksehud heller enn ordentlig hansker. Sporten ble videreført i oldtidens første supermakt i Europa, Romerriket, og ble viktig blant annet for gladiatorene i Roma.

Boksing forsvant nærmest i middelalderen, men dukket etter hvert opp igjen i England. Her kom boksesporten nok en gang under kongelig oppsyn og det ble utarbeidet et ordentlig regelverk i løpet av 1700-tallet. Den mest avgjørende revisjonen av disse reglene kom ved markien av Queensberry. DBoxing080905_photoshope reglene han utarbeidet i 1867 gjelder fortsatt, med mindre modifikasjoner, den dag i dag. Det er altså verdt å merke seg at boksereglene ble definert av en britisk adelsmann, og at sporten tradisjonelt gjerne ble omtalt som “the noble art of self defense”. Selv om boksing kan virke brutalt, har det altså alltid vært slik at det var forbundet med fair play og en sporty innstilling. Dette markeres blant annet ved at bokserne støter hanskene mot hverandre før kampstart i en slags rituell hilsen.